Den hellige Sunniva (900-t)

Minnedag: 8. juli

Sunniva er norrønt og betyr "sol - gave"

Legenden om St. Sunniva har typiske trekk fra andre lignende legender, for eksempel den hellige Ursula, og kan gi et innblikk i tiden og dens miljø:

Sunniva var en irsk prinsesse som var usedvanlig vakker og klok. Hun valgte tidlig å forsake ekteskapet for å bli Kristi brud. Etter farens død måtte hun regjere hans fyrstedømme med hjelp av slekt og venner. Da hun vraket en fremmed vikingkonges frieri, herjet han hennes land. Sunniva kunngjorde da på tinget at hun ville forlate Irland, overgi seg til Kristi forsyn og reise bort til ukjent land med de folk som ville følge henne.

Altså dro hun bort sammen med en flokk våpenløse menn i tre skip uten seil og ror og årer og lot seg føre av strømmen. De ble ført nord for Skottland, forbi Orknøyene og de vikingereder som fantes på fastlandet, til Firdafylke, hvor beboerne trodde at de var fiendtlige vikinger og fordrev dem med piler og sten (jf Acta Sanctorum in Selio). En storm skilte de tre båtene, en havnet på den lille øya Kinn, nord for Sognefjorden. De irske pilegrimene om bord har antagelig levd et isolert eneboerliv der, i likhet med andre eneboere på øyene i Atlanterhavet, inntil de døde en naturlig død.

De to andre skipene drev med Sunniva videre nordover til øya Selja i en bukt ved Stad, hvor det var drikkevann, fisk og fugler til livets opphold; der møtte de ingen hedninger, så de slo seg til i noen huler. Imidlertid følte beboerne ved fjorden seg truet, fordi deres sauer beitet på øya, og Håkon jarl sendte menn over til øya for å jage dem bort i den tro at de var vikinger. På øya holdt Sunniva og hennes følge av menn, kvinner og barn ut i bønn om redning, og da jarlen og hans folk gikk i land, falt store stenstykker ned og stengte for hulene hvor de befant seg, så de ikke ble oppdaget.

En tid etter seilte to storbønder fra Firdafylke, Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, til Trondheim. Da de en natt ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samle seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land, fant en hodeskalle på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men ville ta den med til Håkon Jarl. Han var imidlertid drept, men da fortsatte de to reisen til kong Olav Tryggvason, som nå regjerte Norge. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie. De sørget for å få de to bøndene døpt og undervist i den kristne tro og spurte ut folk som kjente øya Selja.

Deretter seilte de ut dit, og i en hule fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Og sammen med henne lå mange skjeletter som sendte ut den samme vellukt som hodeskallen. Olav Tryggvason lot hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor. Menneskeknoklene som de hadde funnet, ble lagt i et skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i år 996.

Sunniva ble vernehelgen for Vestlandet og Selja ble senere bispesete for Gulatingsområdet. I 1170 ble bispesetet flyttet til Bergen, og Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken (domkirken) der og satt på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål. I hvert fall en del av helgenskrinene til Seljemennene ble igjen på øya.

På Selja flyttet benediktinermunker inn, antagelig fra England, og bygde et kloster som de innviet til St. Alban (etter en versjon av legenden var Sunnivas bror Alban med henne). Å dømme etter utgravninger omkring klosterruinen har de hatt en gutteskole der og er blitt rammet av både brann og epidemier der før reformasjonen. Tradisjonen forteller at klosteret lå øde allerede før reformasjonen, etter at det en tid i forveien skal ha blitt bombardert av svenskene.

I 1668 fortelles det om en protestantisk presteenke som den unge etterfølger i embetet på Selja verken ville ekte eller forsørge. Som hevn brente hun klosterets arkiv. Men tradisjonen forteller at den hellige Olav har knelt i den lille Sunnivakirken og hulens kapell. Han landet på Selja på veien hjem fra England da han ville erobre Norge og videreføre Olav Tryggvasons misjon.

Hennes minnedag er 8. juli (Den hellige Sunniva og Seljemennene; Seljumannamesse). Dagen er også avmerket på den norske primstaven. Hun har også en translasjonsfest (Sunniva translatio) den 31. august, som minnes overføringen av Sunnivas relikvier til Bergen. Den katolske kirken i Molde er oppkalt etter henne.