Erling M. Dalehavn – til minne!

Det var med sjokk og vantro vi - lørdag formiddag - mottok beskjeden om at vår alles

onkel Erling brått hadde forlatt oss, bare 69 år gammel.

Gørans umiddelbare reaksjon var: "Hvem skal være postmannen vår nå?" og "Hvem

skal gi kattene mat?". Døden er vanskelig å forstå - både for store og små!

Vi hadde feiret både jul og nyttår sammen, som vi pleide - men hvem hadde vel drømt

om at det skulle bli for siste gang? Starten på det nye året ble plutselig både vond og

vanskelig.....

Du har jo alltid vært der for oss!

Da jeg flytta til Trondheim var det din leilighet jeg fikk leie. Og da jeg flytta heim igjen,

stilte du alltid opp hvis jeg trengte hjelp til noe - hva som helst!!!

Hadde du hatt en god dag på sjøen, stakk du alltid innom med spørsmål om vi ville ha

ett måltid eller to.

Og du var den beste "gammelonkel" for mine og min søsters barn - ingen barnedåp,

bursdag eller jul uten en hilsen fra deg! Og var det loddselgere på døra eller på butikken

kan du være sikker på at barna våre ikke ble glemt! Du var jo onkelen vår, ”postmannen” vår og

vår nærmeste nabo - så vi hadde kontakt nesten daglig! Du var der bestandig….

Du har betydd så mye for så mange - både gjennom ditt arbeid og ikke minst i din

pensjonisttilværelse, som så visst ikke ble rolig og avslappende! Du stilte opp for alle

som ba deg om hjelp - jeg tror ikke du visste hva ordet "nei" betydde!

Din bortgang vil ikke bare bli et stort savn for oss - dine nærmeste, men også for de

mange som har hatt glede av din hjelp og støtte!

Nå er båten fortøyd, og årene tatt inn for aller siste gang......sorgen er dyp, og savnet

stort....

Men - kjære onkel - vi lukker deg inn i våre hjerter, og vi skal aldri, aldri glemme deg!!!

Ett siste "ha det"

fra Sunniva, Gøran & Torill